Advarsel: Teksten inneholder hunkjønnsendelser...
Roverway 2012 - Andre del
Som nevnt tidligere prioriterte vi mat framfor teltplass. Med blåbær så langt øye kunne se satte vi oss ned for å hamstre og gafle i oss til den ene tunga ble mer blå enn den andre. Til slutt kom vi tilbake til området for å sette opp teltet, denne gangen på en flate, men selvfølgelig opprettholdt vi tradisjonen med juletre i teltet!
Det neste som sto på agendaen var å bygge portal. En oppgave som i seg selv er enkel, men med et tjuetalls ivrige hjelpere fra 6 forskjellige nasjoner kan det ta en smule lenger tid.
Da alle hadde fått en finger på en eller to raiene løfta vi opp bygget vårt, der det plutselig bestemmes at dette er det beste tidspunktet å diskutere om vi burde gjøre noe annerledes. Med våre veltrente muskler holder vi ut mens italienerne snakker ferdig og tilslutt kan vi surre ferdig og beundre mesterverket vårt.
Resten av kvelden besto av flere begivenheter. Deriblant lange matkøer (for dem av oss som ikke ønsker å halshogge id-kortet sitt), leiråpning med sanger til stor glede for dem som ikke har tilbragt det siste året med amerikansk radio, lokale band, kaffe, østerrikere med en mindre begeistring for Sound of Music, mygg, donuts og mer kaffe.
Neste dag våkna vi opp med ikke mindre enn tre norske flagg i portalen som på mystisk vis hadde dukket opp iløpet av natta. Fornøyde med at vi nå var den nasjonen i gruppa med flest flagg på området satte vi kursen mot frokost og nye opplevelser.
Dagens program besto av "creative corner" og "Forest fun" med aktiviteter for de med tålmodighet, deriblant maling og skjespikking, og aktiviteter for de mer rastløse som innebar rørende avispoesi, geocaching (som i realiteten dreide seg om at myggen fanget oss) og angry bird-spill.
Etter enda flere donuts, mer kaffe, enda lenger matkøer, soloppgangsbesøk på legevakta, og nok en morgen med flere flagg i portalen enn vi hadde kvelden før var det tid for Loverwayfestivalen, en dag der nordmenn har anledning til å vise fram kniver til fasinerte briter.
Ettermiddagen besto av både britisk og kinesisk te, fortryllende franskkunnskaper som førte til at vi fikk pannekaker, spanske okser, nutella fra kjempeglass, nederlandske minisveler og selvfølgelig en snøballkrig!
Loverwayfestivalen besto selfølgelig også av det å prøve å slå de høye tyskerne i "The silly french game". Hvilket er et spill som går ut på det at dersom man man tar en annen på nesa blir vedkommende nødt til å ta armen under beinet for å så ta på sin egen nese.
Denne leken har ført til at vi i tidens løp ble nokså paranoide og frykter nå derfor enhver hånd som nærmer seg fjeset på en halvmeters avstand.
Festivalen ble avslutta ved hovedscenen med innhold som kjærlighetssanger, klemmekonkurranse, stumfilm og ballonger med komplementer.
Men, høydepunktet var selvfølgelig å gå rundt juletreet. Under Michael Jacksons "Beat It" finner vi et tre dekorert med ødelagte ballonger. Et tre som roper høyt og tydelig: Kom og dans!
Vi lar oss ikke be to ganger, så vi griper fatt i første å beste brite før vi hopper rundt å synger "Så går vi rundt om en enerbær busk, BUSK!". Vi vasker klær, henger dem opp og stryker dem, og før vi er kommet så langt som til kirkegang har vi et titalls ringer rundt oss som danser rundt og synger på halvhjerta norsk. En bedre juletrefest skal du lete lenge etter!
Kvelden faller på før den grusomme sannheten treffer oss. Her har vært i Finland en hel uke, og det uten å spise kake. Vi springer inn på nærmeste kafé bare for å høre at de ikke selger kake. Vi springer videre til neste kafé der vi får vite at de er utsolgt. Vi innser nederlaget og tar til takke med donuts og kaffe og fortsetter å nyte kvelden.
Fredagens første aktivitet, Live your life, inneholdt aktiviteter som kan gleder enhver. Nemlig..: Hoppeslott og fingermaling! Vi var temmelig fornøyd med å kunne male alle figurene i mummidalen i flotte farger og samtidig pynte på fingertuppene. Det fantes selvfølgelig alternativer for dem som ønsket større anstrengelser. Etter litt boksing og effektiv hvile i putehaugen var det tid for hovedattraksjonen, nemlig det å ødelegge biler med slegge. Daniel stilte seg ivrig i kø og fikk tilslutt slippe til med kjempeslegga og gi bilen flere harde påkjenninger!
Utpå ettermiddagen var det tid for vår siste aktivitet her på roverway, nemlig The RoverMomentum project. Vi bestemte oss for å samle inn penger til Globalaksjonen på kretsleiren senere på sommeren, spørsmålet var bare hvordan? Første forslag som dukker opp er å tilby folk å sprute tomatpuré på østlendingen med vannpistol. Dette forslaget ble enstemmig nedstemt (med en stemme), og vi fant ut at det å selge Daniel som slave var en mye bedre idé.
Kreativiteten lot seg ikke stoppe utover kvelden. Ettersom vi hele leiren hadde vært misunnelige på tyskernes flagg, tok vi oss friheten til å låne det littegrann for å pynte opp vårt eget telt. Og hvordan får man ned et flagg som sitter fast i toppen av et telt?
1. Man finner en stige i den
andre enden av underleiren.
2. Man låner denne stigen, og
bærer den hele veien til sitt
område.
3. Man setter stigen opp mot det
vaklevorne teltet, samtidig
som to stykker støtter opp
hver sin stokk.
4. En Vanja klatrer opp,
samtidig som aller håper at
ingenting skal velte, og kutter
ned flagget
Deretter er det bare å ta med stigen på luftetur tilbake gjennom underleiren for å så pynte sitt eget telt med dagens fangst.
Etter en natt med en forsvunnet Daniel, varme bål, lite søvn, sein frokost og en funnet Daniel var tiden kommet for å pakke sammen, klemme goodbye og reise hjem igjen. Ikke uvanlig så gikk ikke alt feilfritt. Da en slange på bussen ble ødelagt fikk vi erfare at gaffateip og tyggegummi faktisk kan brukes til alt og nok en gang ble vi tatt med kniver på flyplassen. Men, vi rakk flyet og med et siste besøk i Mummibutikken var Roverway over for denne gang...
 |
| E10! |
Men fortvil ikke, for fyrstesommeren var derimot ikke over. Kretsleiren sto for tur og det kan fristes med kjærlighetssanger, kake i bokstavelig talt alle former, gjørmegrop og Daniel som blir lagt ut for salg.
Denne uken har Fyrstelaget vært på sykkeltur til Langeskogen ved bunnen av Løvstakken. Møtet startet med at to Nordåsspeidere var de eneste som greide å møte opp tidsnok ved kirken, bare tanken er så usannsynlig at Danielene våre var i lettere sjokktilstand halve turen. Litt etter litt kom det syklende inn tre Birkelandsspeidere og en Steinsvikspeider og vi var klar til å dra...på butikken.
Vi innså at sykling kanskje ikke er vår spesialitet og satt oss ned i skogen. Ingeborg stilte med kakao, og Daniel M fikk som straff å lage bål etter å ha fellesbusket helt alene(!). Det gikk med andre ord ikke lang tid før vi var gode og varme og klare for andakt. Malenes andakt ble avbrutt kun to ganger, først når bålet satt fyr på skogbunnen, deretter når Danielene fikk all røyken fra det slukkede bålet i fjeset. Til slutt fikk vi avsluttet andakten og satte oss igjen på syklene og trakket hjemover mot Nesttun, denne gangen helt uten pinlige episoder (bortsett fra en kjedeavhopping, en rekke feilkjøringer og et par nestenfall).
