Fantastisk femkamp

En solrik fredag i september fant tre små bergensere og et stykk kvalitetsimport fra Sandefjord veien sørover mot regntunge Sandnes for å delta på KFUK-KFUM-speidernes Roverfemkamp. Humøret var på topp gjennom hele bussreisen, og ble selvsagt ikke noe dårligere av en halvtime på Sandnes rutebilstasjon. Vi fikk til og med hilst på lokalbefolkningen ved å innta den tradisjonelle "død pungrotte"-posisjonen.

Etter å ha blitt kjørt til leirstedet av hyggelige gutter fra lokalkomiteen var det på tide å sette opp lavvoen. Til vår store overraskelse hadde vi med både stang, plugger, lavvo og topp. Det viste seg riktignok at en bunn hadde vært handy, samt at stangen ikke tilhørte lavvoen, men i kjent Fyrstelagsstil satte vi den opp likevel!

Neste dag var vi klare for første oppgave, nemlig pioneering. Her fikk vi høre at det ikke skulle brukes tau, kun treplugger.. Det var vi litt skeptisk til om vi kunne greie, men vi kjørte på med "Jenter fikser alt!" som vårt motto, og en ødelagt kniv pluss mye hardt arbeid senere var enhjørningsstolen vår klar.

Så var vi klare for orientering, siden Ragnhild er en litt atypisk bergenser, og snakket seg selv ned fremfor å skryte, regnet vi med at hun skulle komme sist i mål. Men: Super-Ragnhild overrasket alle og knuste Evens Fairytalehjerte ved å vinne hele dagorienteringen! Hurra! Det ble riktignok bare tid til en rask feiring før vi måte ta med fyrstekakespaden og regntøy for å starte på hemmelig oppgave.                                                                                     Her ble vi fortalt at vi måtte velge ut en veddeløpshest, vi sendte så klart av gårde Ragnhild til jobben, mens Vanja og Synnøve sto klare for å takle ymse oppgaver. Vi var rågode på å tenne bål, kaste ball, og fange frosker (å fange en frosk som heter Balder gir forøvrig ikke poeng når man skal finne ting på B... Tommel ned!). Vi lagde også den kuleste katapulten bestående av restene av stolen vår og fyrstekakespaden! Desverre gikk generalprøven mye bedre enn forsøket, og det ble middels resultat her.

Etter middag og masse mingletid dro Synnøve og Vanja på seg stilongs og hodelykter for å prøve å matche Ragnild sin suverene orienteringsinnsats. Vi startet ganske bra med å finne post 1 på andre forsøk, så begynte vi å se etter post to... Vi lette høyt og lavt, sentralt og i bushen, uten hell. Men så så vi flere lykter! Hurra! tenkte vi, de leter sikkert også etter post 2! Og slik ble vi med i letemannskapet etter post 3... 

Etter mye frem og tilbake fikk vi høre fra de andre at posten var rett på andre siden av piggtrådgjerdet, og på helt feil sted. Flott! tenke vi, bare rett over gjerdet. Synnøve hoppet elegant over, før Vanja mistet fotfestet med begge beina halveis over gjerdet og spiddet seg selv på piggtråden, elegant! Vi bestemte oss for å ditche post 2, og fant etter alt hell post 4 ganske greit. Etter litt om og men, og frem og tilbake var vi alene i mørket, med elendige lykter og tenkte at vi kunne ta de tre siste postene i omvendt rekkefølge. 

Vi kom tilbake til leirområdet, varmet oss litt ved bålet, minglet med de andre O-løperne som allerede var i mål, og fikk låne bedre lykter. Så løp vi ut i løypen igjen, Bålgård pekte oss rett til post 7, så da var det bare to poster igjen å finne. Vi tok til venstre ved en stor myr, og hadde en god plan for å finne posten. Vi gikk over et beite, fant mange sauer som vi trodde var orieneringsposter, vasset gjennom myrer, iriterte oss over feil kompasskurs, vadet gjennom en gigantisk myr, og såååå... Var vi tilbake der vi tok til venstre 1.5 time tidligere. Nå valgte vi rett og slett å følge fjellvettreglene, vendte i tide, og slo oss til ro med at vi hadde tapt orienteringen...

Neste dag startet med masse regn og gjennomgang av hinderløype. På veien fikk vi vite at de andre lagene hadde klaget så mye at nattorienteringen ble strøket, og Fyrstelaget hadde vunnet orienteringen! Det kan vi med hånden på hjertet si at bare Ragnhild fortjente, men vi klager ikke på det!                                                                                                  Vi suste gjennom teorioppgavene litt senere, skrev inn kongressang, tegnet fine tegninger, og smisket med dommerene. Dette resulterte i full pott, og konkurransens andre seier! Vi feiret med litt fyrstekakerester, før vi gjorde oss klar til høydepunktet: Hinderløype!

Etter ett hinder i hinderløypen svikter Synnøve sin ankel og hun ligger på bakken, elegant! Men med god lagmoral fikser vi alt, og vi fikk med oss alle tre over nesten alle hindrene! Ekstremt stolt over egen innsats innså vi at Synnøve ikke kom seg av flytebryggen på slutten av løypen med det første, så vi koste oss heller med litt sjokolade der ute.

Før vi skulle hjem gjensto bare premieutdeling, Fyrstelaget gjorde rent bord og vant hele tre diplomer! Teori, orientering og lagånd er altså jenter aller best på. I tillegg vant våre gode venner i Bålgård hele konkurransen og alt var flott og fantastisk. Totalt sett ble det sjetteplass, noe vi er hodt fornøyd med!

Etter en lengre fotoshoot var det på tide å pakke sekken og busse hjem igjen. Tusen takk til Jone og gjengen for en fantastisk 5-kamp! Vi håper mange blir inspirert av at noen så håpløse som oss kan gjøre det bra OG ha det kjekt, og blir med neste gang :)

Ufrivillig fyrstehjelpsmøte

Roverlagssesongen er godt i gang! Vi har rukket å lage nytt banner (og så drukne det på 5-kamp), ha vårt årlige Lars Monsen-møte (mer om det en annen gang), delta på RoverRebusRally med NSF, toppe haikeligaen for rovere, og mye mer. Forrige tirsdag var kakebaking og brettspill på halvårsplanen, men alt gikk ikke helt etter planen...

Ti kakeklare fyrster og fyrstinner stilte opp i Skjold kirke, og startet bakingen med strålende humør og høyt lydnivå. Selv om Ingelin ikke kom på møtet ble det glutenfrie cupcakes med frosting i fyrstelagsfarge på menyen. Røren ble klar for rekordtid, klok av skade satte vi ovnen 50 grader lavere enn det som var oppgitt i oppskriften, satt inn muffinsbrett og gikk for å spille kortskalle.

Siden ingen hadde med seg kortskalle fant vi heller på personer til hverandre, og gjettet oss frem til hvem vi var. Etter nærmere en time var tre brett med muffins klare, tre fyrster hadde tatt en tidlig kveld, og kun Marianne og Synnøve gjettet fortsatt på hvem de kunne være. Cupcakene ble pyntet med ekstremt turkis frosting, og Marianne slikket i seg frosting til hun ble blå i halve fjeset mens hun prøvde å finne ut at hun var Cookie Monster fra Sesam Stasjon. Vi fikk også gitt vekk en cupcake til en mann med glutenallergi-HURRA!

Etter at de siste hadde funnet ut hvem de var og nesten alle cupcakene var oppspist oppdaget vi et problem. Vi led nemlig av både fyrste- og andregrads frostingskader! Som de superspeiderne vi er skaffet vi oss kjapt oversikt over symptomene og forsøkte å behandle skadene.

Fyrsteordens frostingskader:
Symptomer: Overflatisk misfarging av hender og ansikt, samt tenner og tunge.
Behandling: Vann og såpe, tannkost og tannkrem

Andreordens frostingskader:
Symptomer: Kvalme, sterke angrende følelser, smerte i vitale organer som magesekken.
Behandling: Mye hvile, fosterstilling og trøstende ord

Vi har fremdeles ikke oversikt over mulige ettereffekter av skadene, og oppfordrer alle til å spise forsvarlig!

Over og ut, turkisfarget trut!

Grensesprengande roverleir

Det var en gang at de 6 fyrstinnene skulle på en grensesprengande roverleir på Gjermundnes. Med på laget hadde vi Ingelin den fagre, Eli den standhaftige, Amalie den gode, Anna den eventyrlystne , Ingeborg den tapre og østlendingen Synnøve.

Det første på programmet var bondnight og alle kledde seg opp i festlige gavanter:

Dagen etter var det globaldag, noe som innebar et globalløp. Som de sprekingene vi er, stilte vi alle opp til start som den mest energiske heiagjengen og coacher. Så store sportsentusiaster som vi er så stilte vi opp med sang og dans i tillegg til forfriskninger til deltagerne.

Globaldagen ble avsluttet på feiende flott vis med bortauksjonering av Daniels skjegg. Etter en hot budrunde var det Søndasslusene&co som fikk den æren å barbere det vekk for prisen av litt over 700kr.

Dagen etter sto vi alle tidlig opp, for endelig var det tid for haik. To av fyrstinnene, Ingeborg og Synnøve, stilte ivrig opp sammen med omtrent 60 andre rovere som iløpet av dagen skulle gå over romsdalseggen! 

Turen oppover viste seg å være svært bratt, men til slutt nådde vi toppen der vi både kunne ta det obligatoriske "Vi var her"-bildet og nyte den fantastiske utsikten!

Men topptur betyr ikke bare "smil til kamera", men også "detter man ned dersom en steller et bein her, og et der montro?". Plutselig befant østlendingen seg ytterst på fjellet med en fjellside på omkring 1000meter rett ned , og ikke lenge etter høres "du får ikke lov til å dø nå!" på klingede bergensk.

Heldigvis overlevde alle og vi var nå klare til å fortsette på turen. Men det skulle snart vise seg at det å gå ned til overnattingsplassen ikke var like enkelt som en skulle tro. Stien ble nå enda brattere og luftigere enn den vi hadde gått opp.

Etter et aldri så lite tidpress nådde vi fram til overnattingsplassen to minutter før fristen og var svært fornøyde med egen innsats. Etter en aldri så liten evaluering av værforholdene kom de to fyrstinnene fram til at de ikke prioriterte å sette opp fjellduken og bestemte seg heller for å sove under åpen himmel. Den ekstra tida ble heller brukt til å maule kakaopulver og finne noen snille turkamerater med gapahuk som vi kunne snylte litt plass av dersom det allikevel skulle komme noen dråper iløpet av natta.

Svært så fornøyde med egne værmeldingsegenskaper og fantastisk soveposeutsikt var det påtide og nok en gang pakke sekken, for å så ta fatt på siste etappe. Dette var å gå ned til Åndalsnes der vi til slutt skulle ta buss tilbake til Gjermundnes. Takketvære ankler av dobbel størrelse og midlertidige stier som nærmest innebar rappelering så ble også nedoverturen en utfordring, men vi utnyttet hele vårt foredringspotensiale og kom denne gangen fram hele 10 minutter før fristen. Dette var selvfølgelig til grunn til feiring, så de siste minuttene av haiken ble tilbragt med is i den strålende sola!

Etter et døgn på tur var det stor stemning for en rolig ettermiddag i teltet, men ikke lenge etter middag får vi beskjeden om at torneværet er så kraftig at leiren må evakueres. Dermed satte vi kursen mot gymsalen der det ble gjort klart til filmvisning. Et slitent, og denne gangen fulltalig, fyrstelag datt ned på tjukkasen og fikk til sin store glede vite at vi skulle se istid 4.

Litt for mange sveler senere fikk vi gladnyheten om at det nå var trygt å gå tilbake til leirområdet. Ivrig på litt varme gikk vi fra leirområde til leirområde på jakt etter et bål, og ikke lenge etter fant vi lykken. Glade og fornøyde slo vi oss ned med den fantastiske planen om å gå å legge oss når det slutta å regne. Men været spilte på lag med det punktet på leirfresen som krevde at vi skulle være våkne i 24 timer, dermed kom vi oss aldri tilbake til eget leirområde med telt og sovepose. Dette betø at starten på 3-kampen og volleyballturneringen ble gjennomført med få timer søvn og store mengder kaffe inkludert.

Iløpet av dagen fikk vi også tid til å lage et knippe praktfulle buttons:

 

På tross av at vi røk ut av volleyballturneringen etter første runde, så stilte fyrstelaget opp med et svært optimistisk fyrstelag til første gren av 3-kampen, nemmelig teorien. Da våre sportskunnskaper ikke er på det høyeste fant vi til slutt en strålende taktikk for å velge svaralternativ. Nemmelig stein-saks-papir! En metode som skulle vise seg å gi resultater ettersom vi i denne grenen endte på delt tredjeplass. I kledelig fyrstelagstil passet vi også på å utnytte hvert tilgjengelige sekund av tida. Da det var tjue minutter igjen var alle spørsmål besvart og vi var det eneste laget igjen. Hva gjør man da? Jo, da bruker man den resterende tida til å dekorere arkene. Dette var ekstra festlig ettersom vi hadde et fulltalig antall vakter som passet på oss hele tiden.

Neste dag var det tid for andre del av 3-kampoppgaven, nemmelig den praktiske. Denne gangen var oppgaven å lage en vannmølle, en oppgave vi tok på strak hånd.

Til slutt var det endelig tid for hinderløypa. Tradisjonen tro kledde vi oss opp med shorts over tightsen, gaffateipet skoene og stilte ivrige til start.

Utrolig nok klarte hele laget å gjennomføre hinderløypa uten andre skader enn blå armer, noe som selvfølgelig var godt nok grunnlag for et realt lagbilde!

Den siste kvelden ble fylt med et heidundranes leirbål, og for siste gang sang vi leirsangen.

Natta ble brukt til å gjennomføre de siste kravene til leirfresen, blant annet skrive et kjærlighetsbrev og skrive et dikt som innehold ordene rover, mygg, fjell og kake og tilslutt å skrive et kjærlighetsbrev. Ettersom Ingborg og Synnøve opptrådte som jukebox på karnevallet tidligere i leiren, så de på det som passende å gjøre om diktoppgaven til en sang. 

Dagen etter pakket vi sekkene, sa farvel til Gjermundnes, og snipp, snapp, snute, så var roverleireventyret ute!

Foto: Kaja Marie Leversund, Stine Løkstad, Robin Bergseth Vågeskar og Synnøve Bryde