Lars Monsen er ikke kul å dra på tur med!

Jeg vet hva du tenker, Lars Monsen er jo helten vår! Han må jo være fantastisk å dra på tur med! Vel, det er jo sant, men når Ingeborg inntar rollen som en noe sadistisk Lars Monsen og kommanderer oss rundt på Skjold.... Så hadde vi det likevel ganske kjekt på årets "Lars Monsen"-møte!

Vi møtte opp i Skjold kirke som vanlig, Marianne hadde med seg en gjest fra Aristokattene (Marrianne har fått kjæreste, Marianne har fått kjæreste, kjæreste!) så hele fire av Fyrstelagets tre speidergrupper var representert! Med humøret på topp spiste vi bursdagskake mens Ingeborg delte ut ulike handicap.

For de som ikke er kjent med prinsippet "Lars Monsen"-møte: Møtene er inspirert av programmet "Ingen grenser" på NRK hvor Lars Monsen drar på tur med mennesker med ulike handicap. Siden Ingeborg alltid er den som er mest skadet på møte/tur tar hun stor glede i å tildele oss andre ulike skader.

Marianne ble straks blind, Lasse ble enbeinet, Daniel fikk amputert en arm men kunne ikke klage fordi han også var stum, Ingelin fikk sammenvokste håndledd mens Vanja fikk sammenvokste lår og sterkt redusert syn. Vi fullførte kaken og tuslet etter Ingeborg ut på tur.

Underveis løste vi ulike oppgaver. I de teoretiske ventet det strafferunder for hvert feil svar, mens de praktiske oppgavene gikk ut på å klatre i trær og å lage menneskelig pyramide. Hver gang vi greide en oppgave fikk vi en ingrediens eller et redskap.

Til slutt kom vi tilbake ti kirken og satt oss ned utenfor, ingrediensene rakk til både kakao og sjokoladepannekaker på stormkjøkken. Daniel - som under hele turen selvfølgelig hadde lidd under å kunne svarene på alle oppgavene uten å kunne snakke - fikk æren av å lese oppskriften og mime den høyt. Overraskende nok var det de med nedsatt syn som var flinkest til å gjette hva han prøvde å formidle. Med god hjelp fra Lars Monsen ble det mat i mengder og et veldig koselig møte, men vi var alle likevel veldig fornøyde når vi fikk si fra oss handicappene våre.

Det vi var mest fasinert over på møtet var at alle ikke-speiderne i kirken ikke så på oss to gangr når vi hoppet forbi med bind for øynene, men var mest opptatt av at vi spiste RØD kake! Overraskende var det derimot ikke at en eks-Fyrstelagsrover fra Nordås ikke syntes det var rart, men benyttet anledningen til å plage oss i stedet for...





Vi håper å se mange fyrster, fyrstinner, fyrere og fyrerinner på neste møte når det er KAKEMØTE!