Fyrstesommer 2012 - Del 1

Hei fyrstelesere! Håper dere har hatt en strålende sommer, det har i alle fall vi! Etter forespørsel fra vår mest trofaste NSF-leser kommer nå et fantastisk blogginnlegg om fyrste del av sommerferien vår.

Fyrste del - Roverway 2012

Den tyvende juli møttes fem rovere på Gardermoen, en med jetlag, en med en vakker legg, en som var uforskammet brun, en som nettopp var blitt voksen og en med en bakgrunn så mørk og dyster at den ikke kan nevnes på denne bloggen. Sammen snublet de seg gjennom innsjekken, ble tatt med kniver i sikkerhetskontrollen og bestakk en dame til å selge dem tax-free-snop uten å vise boardingkort før de kunne sette seg ned på gulvet og lage...  SKITTLES-GRAFFITI :D

 

 Flyet tok oss til Helsinki og videre til Tampere flyplass og i en stappfull minibuss til overnatting på skolegulv. Etter en usedvanlig mettende frokost bestående av gratis Angry Birds-snop gikk turen videre til åpningssermonien. I solsteik og ullongs fikk vi synge Roverwaysangen, hilse på nissen og få ekte Roverway spirit før vi trasket videre i Tampere.

Turen gikk over en bro, gjennom en park og opp en gate før vi ankom speiderrommet til en lokal guttespeidergruppe. Og la det bli sagt på vegne av alle oss med støvallergi: Guttespeiderrom er mer støvete enn Birkeland sitt er rotete!

Etter de klassiske (kleine) bli-kjent-lekene og en litt mer mettende lunsj (og mer Angry Birds-snop) ble vi delt inn i patruljer og sendt ut for å utforske Tampere. Sightseeingens høydepunkt (for Fyrstelaget) var selvfølgelig Mummi-museet! Alle utlendingene som ikke hadde hørt om Mummi var noe mer begeistret for gratis donuts og en tur for å bade i en ekte finsk innsjø.

 Etter en sen middag i parken og en varm, klam og svett overnatting på speiderrommet var vi igjen klare til å spenne på oss turskoene for å få mer... GRATIS MAT! På et lokalt marked hev ikke-vegeatrianerne i seg svart pølse med BLOD (syltetøy), mens vi mer fornuftige kjøpte oss jordbær i den finske sommervarmen. Etter dette var vi klar for å få skogbunn under føttene så vi satte oss på en buss og kjørte av gårde.
Fyrste stopp var Wikstrøm-museet, kombinert museum og omvisning i huset hans. Til alle de musikalske fyrsters store fortvilelse ble det ikke noen omvisning ved hans personlige orgel. Andre stopp var kirkebåtroing, som vi selvfølgelig var fantastisk gode til, pizzaspising og bærplukking til den store gullmedaljen. Den store fordelen med å være på leir med utlendinger er at de ikke skjønner at man bare kan sette seg ned å spise! Med andre ord: mer til oss! Underveis stiftet Synnøve og Vanja bekjentskap med en innpåsliten veps mens de andre gjorde sitt beste for å distrahere gruppelederen med sopp slik at de kunne... plukke flere bær!

Dagens siste stopp var et nydelig leirsted hvor vi skulle sove de neste tre nettene. Fra oss av glede over at vi endelig slapp unna dokøen (50 mennesker, en do) løp vi ut i skogen for å fellesbuske og å hilse på de lokale dyrene. Resultatet av dette var at alle de fine og flate stedene for teltoppsetting var opptatt når vi kom tilbake, men som ekte norske barskinger lot vi ikke dette stoppe oss og lavvoen vår ble en av leirstedets store attraksjoner. Ingenting er som et ekte norsk telt med juletrær på innsiden! I tre flotte dager koste vi oss på leirstedet, padlet kano, hoppet tau, lekte leker, sang sanger, lagde mat, spilte kortspill, designet vesker, sov i spennende posisjoner, gikk i badstu, badet i innsjøen og mye mer!
Vi ble godt kjent med de fleste i troppen vår, speidere fra Frankrike, Belgia, Tyskland, Italia, Finland, England og Norge. Et høydepunkt var en ettermiddag hvor alle skulle lage en matrett fra sitt hjemland. Etter å blitt servert nydelig franske crepes, belgisk potetmos fra himmelen, nydelig engelske s'mores og fersk italiensk pasta slo vi på stortrommen og improviserte en rett av stekte, halvkokte/mislykkede raspeballer som stort sett smakte mel. Men med litt sukker på kom faktisk flere rovere tilbake for mer mat til vår store fornøyelse (i ettertid innrømmet vi vår improvisering til en britisk leder, og joda, briter er så høflige som vi trodde og hadde nikket og smilt seg gjennom den grusomme smaksopplevelsen).

Så kom dagen vi hadde gledet oss til, avreise til leirstedet Evo! Vanjas kombinasjon av brennmanetsår/byller og vepsestikk hadde gitt henne forbud mot alt som er gøy i to dager, og vi var supergiret på å komme oss til et sted med leger (gratis legetjeneste>å kjøle ned hevelser med frossen fisk). Vi koste oss med mer Angry Birds-snop i bussen og før vi visste ordet av det var vi fremme, og det var blåbær overalt! Nok en gang utsatte vi å sette opp teltet vårt og gikk rett for fråtsing, tiden vil vise om dette var et smart valg...

Del 2 av vårt fantastiske sommereventyr kommer snart!

PS: Bildene er Synnøve Bryde sine!