Det første på programmet var bondnight og alle kledde seg opp i festlige gavanter:
.jpg)
Men topptur betyr ikke bare "smil til kamera", men også "detter man ned dersom en steller et bein her, og et der montro?". Plutselig befant østlendingen seg ytterst på fjellet med en fjellside på omkring 1000meter rett ned , og ikke lenge etter høres "du får ikke lov til å dø nå!" på klingede bergensk.
Dagen etter var det globaldag, noe som innebar et globalløp. Som de sprekingene vi er, stilte vi alle opp til start som den mest energiske heiagjengen og coacher. Så store sportsentusiaster som vi er så stilte vi opp med sang og dans i tillegg til forfriskninger til deltagerne.
Globaldagen ble avsluttet på feiende flott vis med bortauksjonering av Daniels skjegg. Etter en hot budrunde var det Søndasslusene&co som fikk den æren å barbere det vekk for prisen av litt over 700kr.
Dagen etter sto vi alle tidlig opp, for endelig var det tid for haik. To av fyrstinnene, Ingeborg og Synnøve, stilte ivrig opp sammen med omtrent 60 andre rovere som iløpet av dagen skulle gå over romsdalseggen!
Turen oppover viste seg å være svært bratt, men til slutt nådde vi toppen der vi både kunne ta det obligatoriske "Vi var her"-bildet og nyte den fantastiske utsikten!
.jpg)
Heldigvis overlevde alle og vi var nå klare til å fortsette på turen. Men det skulle snart vise seg at det å gå ned til overnattingsplassen ikke var like enkelt som en skulle tro. Stien ble nå enda brattere og luftigere enn den vi hadde gått opp.
Etter et aldri så lite tidpress nådde vi fram til overnattingsplassen to minutter før fristen og var svært fornøyde med egen innsats. Etter en aldri så liten evaluering av værforholdene kom de to fyrstinnene fram til at de ikke prioriterte å sette opp fjellduken og bestemte seg heller for å sove under åpen himmel. Den ekstra tida ble heller brukt til å maule kakaopulver og finne noen snille turkamerater med gapahuk som vi kunne snylte litt plass av dersom det allikevel skulle komme noen dråper iløpet av natta.
Svært så fornøyde med egne værmeldingsegenskaper og fantastisk soveposeutsikt var det påtide og nok en gang pakke sekken, for å så ta fatt på siste etappe. Dette var å gå ned til Åndalsnes der vi til slutt skulle ta buss tilbake til Gjermundnes. Takketvære ankler av dobbel størrelse og midlertidige stier som nærmest innebar rappelering så ble også nedoverturen en utfordring, men vi utnyttet hele vårt foredringspotensiale og kom denne gangen fram hele 10 minutter før fristen. Dette var selvfølgelig til grunn til feiring, så de siste minuttene av haiken ble tilbragt med is i den strålende sola!
Etter et døgn på tur var det stor stemning for en rolig ettermiddag i teltet, men ikke lenge etter middag får vi beskjeden om at torneværet er så kraftig at leiren må evakueres. Dermed satte vi kursen mot gymsalen der det ble gjort klart til filmvisning. Et slitent, og denne gangen fulltalig, fyrstelag datt ned på tjukkasen og fikk til sin store glede vite at vi skulle se istid 4.
Litt for mange sveler senere fikk vi gladnyheten om at det nå var trygt å gå tilbake til leirområdet. Ivrig på litt varme gikk vi fra leirområde til leirområde på jakt etter et bål, og ikke lenge etter fant vi lykken. Glade og fornøyde slo vi oss ned med den fantastiske planen om å gå å legge oss når det slutta å regne. Men været spilte på lag med det punktet på leirfresen som krevde at vi skulle være våkne i 24 timer, dermed kom vi oss aldri tilbake til eget leirområde med telt og sovepose. Dette betø at starten på 3-kampen og volleyballturneringen ble gjennomført med få timer søvn og store mengder kaffe inkludert.
Iløpet av dagen fikk vi også tid til å lage et knippe praktfulle buttons:
På tross av at vi røk ut av volleyballturneringen etter første runde, så stilte fyrstelaget opp med et svært optimistisk fyrstelag til første gren av 3-kampen, nemmelig teorien. Da våre sportskunnskaper ikke er på det høyeste fant vi til slutt en strålende taktikk for å velge svaralternativ. Nemmelig stein-saks-papir! En metode som skulle vise seg å gi resultater ettersom vi i denne grenen endte på delt tredjeplass. I kledelig fyrstelagstil passet vi også på å utnytte hvert tilgjengelige sekund av tida. Da det var tjue minutter igjen var alle spørsmål besvart og vi var det eneste laget igjen. Hva gjør man da? Jo, da bruker man den resterende tida til å dekorere arkene. Dette var ekstra festlig ettersom vi hadde et fulltalig antall vakter som passet på oss hele tiden.
Neste dag var det tid for andre del av 3-kampoppgaven, nemmelig den praktiske. Denne gangen var oppgaven å lage en vannmølle, en oppgave vi tok på strak hånd.
Til slutt var det endelig tid for hinderløypa. Tradisjonen tro kledde vi oss opp med shorts over tightsen, gaffateipet skoene og stilte ivrige til start.
Utrolig nok klarte hele laget å gjennomføre hinderløypa uten andre skader enn blå armer, noe som selvfølgelig var godt nok grunnlag for et realt lagbilde!
Den siste kvelden ble fylt med et heidundranes leirbål, og for siste gang sang vi leirsangen.
Natta ble brukt til å gjennomføre de siste kravene til leirfresen, blant annet skrive et kjærlighetsbrev og skrive et dikt som innehold ordene rover, mygg, fjell og kake og tilslutt å skrive et kjærlighetsbrev. Ettersom Ingborg og Synnøve opptrådte som jukebox på karnevallet tidligere i leiren, så de på det som passende å gjøre om diktoppgaven til en sang.
Dagen etter pakket vi sekkene, sa farvel til Gjermundnes, og snipp, snapp, snute, så var roverleireventyret ute!
Foto: Kaja Marie Leversund, Stine Løkstad, Robin Bergseth Vågeskar og Synnøve Bryde
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar