Vi bestemte oss for å lage speidersenteret i Marken av ferdig pepperkakedeig og satt i gang med å kjevle ut deig - med en aluminiumsfolierull, skjære ut vinduer - som vokste sammen i ovnen, kutte sidene til jevne kanter - på øyemål og uten linjal, og å steike alle delene - i en ovn med ufattelig ujevn temperatur som resulterte i at alle veggene ble U-formet og vi måtte steke dem om igjen.
Når så omsider alle delene var ferdige, ujevnt stekte og i uten en eneste 90-graders vinkel begynte vi å sette sammen huset. Vi innså tidlig at vi måtte lime på ekstreme megder papp alle stedene pepperkakeveggene hadde blitt ødelagt når vi tok de av brettet (som selvfølgelig var dekket med alumniumsfolie, ikke bakepapir) første gangen. Etter at så godt som alle delene hadde fått papp fra en bananeske på seg begynte vi å lime sammen delene - med limpistol.
Vi fant fort ut at den beste teknikken var å bruke så mye lim at det veide opp for at ingen av delene faktisk passet sammen, i tillegg til å lime på støtteplater av papp inne i huset. Vi er veldig glade ingen spiser husene fra pepperkakebyen.
Når huset omsider sto på fire vaklende vegger var vi klare for å male det blått. Vi hadde litt for lite og litt for tjukk glasur til dette så den beste teknikken var å ta litt glasur på fingrene, dyppe hånden i et vannglass og gni glasuren utover veggene etter beste evne. Til alles store overraskelse ble resultatet av dette steget ganske bra ( i forhold til de andre stegene). Vi lagde detaljer med den hvite glasuren, satt opp gapahuk pionert med saltstenger og lakrissnorer. og lagde rovere som koste seg med bålet utenfor speidersenteret.
Alt i alt ble huset mye finere når det fikk pyntet seg litt, men etter at Serine la ut bilde av sitt bidrag til pepperkakebyen konkluderer vi med at vi er glade det stort sett er barnehager som donerer bygg. Bygget vårt skal definitivt merkes med Nederlaget...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar