Utradisjonelt kafémøte

En ellers vanlig og reintung tirsdag ble på ekte Fyrstelagsvis om til et super sosialt og latterfylt lyspunkt denne uken.

Vi i Fyrstelaget er veldig flink på å leke leker type "hva er det som er der borte?", og det gjordes ingen unntak ved dette møte. Det ble nemlig lekt en kjapp lek med initiativ fra Annica sin side av "er det Ragnhild eller en rask gammel dame?", hvor Vanja fant ut at nei, gamle damer går ikke SÅ fort. Ragnhild takket pent for komplementet, og så bar det avsted på bussen til byen.

Imens gjemte Marianne seg fra regnet på diverse kjøpesentre i byen etter jobb, til resten av gjengen kom. Og da Vanja gikk hjem, dumme eksamenstid, møtte Amalie, Merete, Annica og Ragnhild opp med Marianne før det ble satt igang kafé jakt.

Det ble da ikke noe spesielt tradisjonelt kafémøte, ettersom vi faktisk endte opp med å ikke å dra på noen kafeer. Det ble derimot ingen tomme mager og sure miner av den grunn, for i ekte Fyrstelags stil ble det nok av søtsaker på oss.

Vi hadde en god start hvor vi begynte på Kanel på Galleriet, men vi bestemte oss for å heller å dra andre steder. Ruten vår var som følger; Den nye Starbucks som er kommet til Bergen > 7-Eleven > Deli de Luca  > McDonalds > 7-Eleven. Og det eneste stedet vi faktsisk satt oss ned var på McDonalds.

Hva som ble kjøpt (og ja det er viktig å gå i detalj);
Merete: Chocolate Chip Creme fra Starbucks - McFlurry, pommes frittes og cheeseburger fra McDonalds - Caffe Mokka fra 7-Eleven.
Amalie: Caffe Mokka fra 7-Eleven - Is med sjokoladesaus og cheeseburger fra McDonalds.
Marianne: Classic Hot Chocolate fra Starbucks - oreokake fra Deli de Luca.
Ragnhild: Blåbær muffins fra Starbucks.
Annica: Willy Wonka Nerds og Orangina Red Orange fra Deli de Luca

Må jo nesten nevne øyeblikket på Starbucks hvor Merete sa hva hun hadde bestilt, som var Chocolate Chip Creme, og Marianne bare "Hæææ?! Cupcake milkshake?!". Og da hadde vi det gående! Merete begynte å le og Marianne begynte å le, og da begynte Amalie å le av oss og så begynte Merete å le av Amalie.

Etter vårt litt utradisjonelle, men vellykkede kafémøte dro vi glad og fornøyd hjemover med Bybanen.

Scoutfit of the day

Vi har vel alle stått foran speidersekken og tenkt at på denne leiren skal jeg ikke se ut som en dass, strøket speiderskjorten, og tatt med det fineste ullundertøyet. Men så står man der da, fire dager uti leiren med hår som er mer fettete enn maten på MacDonalds, svetteflekker på skjorten etter raiebæring, og sannsynligvis i lakserosa bukse og neongul genser. Forhåpentligvis er det ikke bare med oss i Fyrstelaget dette skjer!

Klassisk turlook 

MEN vi kan jo være veldig flotte også! Når vi tar på oss speiderskjorte og nyrullet skjerf, kanskje har leirmerket fra i sommer blitt sydd på med nesten usynlige sting. Så på Fyrstelagsbloggen vil vi nå hylle de flotte speiderantrekkene, i en halvfast spalte vi kaller Scoutfit of the day!

Fyrst ut er noen flotte folk fra Lederkurs Ledelse:

Utfordringer med Lars Monsen

Den 1. Oktober var det nok en gang tid for det årlige Lars Monsen-møtet. Dette er basert på NRK-programmet "ingen grenser" der mennesker med ulike handicap drar på tur med Lars Monsen. Siden fyrstelagets Lars Monsen for øyeblikket befinner seg i Melhus var det denne gangen Vanja som ble Monsen-vikar og fikk delegere ut skadene. Det tok ikke lang tid før Daniel og Annica var blitt siamesiske tvillinger, Ingelin ble blind, Håvard mistet begge armene, men Malene (som var på høstferiebesøk, hurra) led øyensynelig ikke av noen skader og det gjorde heller ikke Erland (Synnøves bror som også var på høstferiebesøk). Jeg ble derimot stum med umiddelbar virkning og sånt er ikke barebare for en skravlesjuk østlending omgitt av minst like pratsomme bergensere. Dette er altså mine observasjoner fra møtets oppgaver og utfordringer.

Post 1 - Miming
Den første utfordringen vi sto ovenfor var en quiz. Men ikke nok med det, for det var kun jeg som fikk vite spørsmålene og var dermed nødt til å mime dem. Heldigvis hadde jeg akkurat kjøpt melk, så da jeg skulle mime hva kua sier kunne jeg bare peke på melkekartongen (litt småjuks får være lov når enn mister taleevnen). Etter flere litt håpløse mimeforsøk endte quizen med at Håvard klarte å gjette hvilke speidergrupper som fyrstelaget består av og vi var klare til å gå videre til neste post. Det tok ikke lang tid før vi oppdagen av Malene manglet og til vår store forundrelse sto hun på alle fire og spist gress. Vi prøvde å lokke henne med oss, både med gress og ved å ta lua hennes. Ingenting syntes å fungere og da vi nærmest hadde gitt opp sto hun igjen på to bein og var på vei til neste post sammen med resten av oss.

Post 2 - Quiz
På veien til denne posten var det jeg virkelig innså hvor vanskelig det er å ikke kunne snakke. Jeg gjorde et labert forsøk på å forklare Malene hvor fantastiske vi hadde gjort det på femkampen, men det å forklare at vi vant diplomet for lagånd var ikke så lett. Løsningen var å spørre Vanja om hun kunne fortelle det, men hun var av en eller annen grunn plutselig blitt opptatt med andre ting og reagerte ikke da vi (eller, Malene. Jeg var fortsatt stum) spurte henne. Grunnen til dette skjønte vi raskt på neste post der temaet på spørsmålene var "dette kan bare Synnøve svaret på, så nå må hun mime det til dere" og første spørsmål var hvilke tre diplomer vant fyrstelaget på årets femkamp (Svaret er orientering, teori og lagånd). Heldigvis kom Ragnhild akkurat da, så hun kunne heldigvis svare på spørsmålet. Ragnhild måtte selvfølgelig også få et handicap og knærne hennes vokste sammen i en fei. Alt i alt slapp jeg ganske godt unna miminga her også siden mange av spørsmålene dreide seg om RoverRebusRally (tidenes vanskeligste ord å uttale med skarre-r. Jeg øver fortsatt) som Vanja, Erland og jeg hadde deltatt på lørdagen før. Fordi jeg ikke hadde sagt ifra om at Erland ble med på møtet visste hun ikke at det ville være en til der som kunne svare på spørsmålene. Det viste seg å være et sjakktrekk for jeg har heller ikke i ettertid funnet ut hvordan man mimer Bildøy bibelskole (Hvor møttes foreldrene til Vanja?).

Post 3 - Quiz
Påvei til post 3 løp Malene over veien og plutselig var hun igjen på alle fire oppi grasset. Nok en gang ble det gjort håpløse forsøk på å få henne med oss, men ingenting fungerte. Løsninga ble at Håvard rulla og dytta henne ned til veien igjen og ikke lenge etter var hun igjen på to bein så vi kunne fortsette videre. Men nå var det Erland som var 50 meter bak oss andre og tydeligvis var kald og ikke orka å gå videre, men etter litt overtalelse fra de som var så heldig at de kunne snakke gikk vi nå alle videre. Det første vi fikk beskjed om å gjøre på post tre var at alle untatt Ingelin skulle gå til bunnen av en bakke. Dette var letter sagt enn gjort for de med handicap i beina. Verre ble det da vi skulle løpe opp igjen, men på en eller annen måte klarte Daniel og Annica å komme seg fram uten å velte overende. Tanken bak denne kveldstrimmen var at det nå var Ingelin sin tur til å stille spørsmålene, men siden hun var blind og ikke kunne lese var nødt til å bli fortalt dem.

Post 4 - Sangferdigheter 
Også påvei til post 4 havnet Malene på plutselig på alle fire uten at vi visste hvorfor, men nå visste vi i det minste hvordan vi skulle få henne med oss og vi kom fram til neste post. Nemmelig ved å lokke henne med gress. Oppgaven på den 4. posten var å dikte en sang. På tross at det et lite øyeblikk var utrolig kjipt å ikke kunne delta på en sånn oppgave så tok det ikke lang tid før jeg fant et minst like bra alternativ. Kan man ikke synge i et kor, så kan man i det minste dirigere det. I tillegg fikk jeg lov til å velge melodi (Som gjorde at jeg nok en gang ble nødt til å mime)! Etter å ha stilt opp etter stemmegrupper framførte vi Jan Eggum sin "Kor e alle helter hen", og det låt slettes ikke dårlig. Deretter gikk vi tilbake til menighetshuset og den siste oppgaven.

Post 5 - Samarbeid
Den siste oppgaven gikk ut på at vi skulle prøve å brette en presenning i to så mange ganger som mulig samtidig som vi sto på den. Dette er fra før av en vanskelig oppgave, men når de åtte personene i tillegg har ulike handicap så blir ikke oppgaven enklere. Metoden ble tilslutt at jeg bretta, men siden jeg ikke kunne prate gjorde Håvard dette, men siden han ikke hadde armer kunne ikke han hjelpe til. Siden Ingelin ikke kunne se ble hun flyttet rundt på av Ragnhild, som heller ikke kunne hjelpe til å brette presenninga fordi hennes sammenvokste knær gjorde det vanskelig å bøye seg. Annica og Daniel hadde nok med å ikke velte, så de var heller ikke mye til hjelp. De som derimot kunne hjelpe var Erland og Malene, men rett etter vi hadde klart å brette presenninga én gang var Malene igjen på alle fire og dulta til alle som slet med å holde balansen. Etter et kortvarig forsøk på brette presenninga nok en gang konstanterte vi at det ikke ville funke, iallfall ikke nå som Malene kravla rundt, så vi sa oss fornøyde med gjennomføringa.

Vi hadde nå kommet oss gjennom alle oppgavene og vi fikk endelig vite hva handicapene til Erland og Malene var. Erland sitt handicap hadde vært "kald østlending", mens Malene sin tilstand var at hun for hvert kvarter ble en sau i 5 minutter. Og ikke nok med det, for i tillegg led hun av schizofreni hvilket forklarte hvorfor hun ikke var påvirka av det når hun ble seg selv igjen. Endelig opphørte handicapene og jeg kunne si alt jeg egentlig hadde hatt lyst til å si den foregående timen. Etter en kjapp oppsummering av frittflytende, oppsamlede tanker var det tid for velfortjent sjokkolade i premie.

Vi konkluderte med at også dette Lars Monsen-møtet både hadde vært utrolig morsom og lærerikt. Det er utrolig hvor vanskelig selv de enkleste oppgaver kan bli dersom man ikke lenger kan gjennomføre dem som normalt. Dette er noe vi alle erfarte ved å løse de tilsynelatende enkle oppgavene vi ble stilt ovenfor, noe som gjorde godt samarbeid enda viktigere. Møtet ble avslutta med andakt av Malene der hun leste et dikt som jeg anbefaler alle å ta en titt på her.

Fantastisk femkamp

En solrik fredag i september fant tre små bergensere og et stykk kvalitetsimport fra Sandefjord veien sørover mot regntunge Sandnes for å delta på KFUK-KFUM-speidernes Roverfemkamp. Humøret var på topp gjennom hele bussreisen, og ble selvsagt ikke noe dårligere av en halvtime på Sandnes rutebilstasjon. Vi fikk til og med hilst på lokalbefolkningen ved å innta den tradisjonelle "død pungrotte"-posisjonen.

Etter å ha blitt kjørt til leirstedet av hyggelige gutter fra lokalkomiteen var det på tide å sette opp lavvoen. Til vår store overraskelse hadde vi med både stang, plugger, lavvo og topp. Det viste seg riktignok at en bunn hadde vært handy, samt at stangen ikke tilhørte lavvoen, men i kjent Fyrstelagsstil satte vi den opp likevel!

Neste dag var vi klare for første oppgave, nemlig pioneering. Her fikk vi høre at det ikke skulle brukes tau, kun treplugger.. Det var vi litt skeptisk til om vi kunne greie, men vi kjørte på med "Jenter fikser alt!" som vårt motto, og en ødelagt kniv pluss mye hardt arbeid senere var enhjørningsstolen vår klar.

Så var vi klare for orientering, siden Ragnhild er en litt atypisk bergenser, og snakket seg selv ned fremfor å skryte, regnet vi med at hun skulle komme sist i mål. Men: Super-Ragnhild overrasket alle og knuste Evens Fairytalehjerte ved å vinne hele dagorienteringen! Hurra! Det ble riktignok bare tid til en rask feiring før vi måte ta med fyrstekakespaden og regntøy for å starte på hemmelig oppgave.                                                                                     Her ble vi fortalt at vi måtte velge ut en veddeløpshest, vi sendte så klart av gårde Ragnhild til jobben, mens Vanja og Synnøve sto klare for å takle ymse oppgaver. Vi var rågode på å tenne bål, kaste ball, og fange frosker (å fange en frosk som heter Balder gir forøvrig ikke poeng når man skal finne ting på B... Tommel ned!). Vi lagde også den kuleste katapulten bestående av restene av stolen vår og fyrstekakespaden! Desverre gikk generalprøven mye bedre enn forsøket, og det ble middels resultat her.

Etter middag og masse mingletid dro Synnøve og Vanja på seg stilongs og hodelykter for å prøve å matche Ragnild sin suverene orienteringsinnsats. Vi startet ganske bra med å finne post 1 på andre forsøk, så begynte vi å se etter post to... Vi lette høyt og lavt, sentralt og i bushen, uten hell. Men så så vi flere lykter! Hurra! tenkte vi, de leter sikkert også etter post 2! Og slik ble vi med i letemannskapet etter post 3... 

Etter mye frem og tilbake fikk vi høre fra de andre at posten var rett på andre siden av piggtrådgjerdet, og på helt feil sted. Flott! tenke vi, bare rett over gjerdet. Synnøve hoppet elegant over, før Vanja mistet fotfestet med begge beina halveis over gjerdet og spiddet seg selv på piggtråden, elegant! Vi bestemte oss for å ditche post 2, og fant etter alt hell post 4 ganske greit. Etter litt om og men, og frem og tilbake var vi alene i mørket, med elendige lykter og tenkte at vi kunne ta de tre siste postene i omvendt rekkefølge. 

Vi kom tilbake til leirområdet, varmet oss litt ved bålet, minglet med de andre O-løperne som allerede var i mål, og fikk låne bedre lykter. Så løp vi ut i løypen igjen, Bålgård pekte oss rett til post 7, så da var det bare to poster igjen å finne. Vi tok til venstre ved en stor myr, og hadde en god plan for å finne posten. Vi gikk over et beite, fant mange sauer som vi trodde var orieneringsposter, vasset gjennom myrer, iriterte oss over feil kompasskurs, vadet gjennom en gigantisk myr, og såååå... Var vi tilbake der vi tok til venstre 1.5 time tidligere. Nå valgte vi rett og slett å følge fjellvettreglene, vendte i tide, og slo oss til ro med at vi hadde tapt orienteringen...

Neste dag startet med masse regn og gjennomgang av hinderløype. På veien fikk vi vite at de andre lagene hadde klaget så mye at nattorienteringen ble strøket, og Fyrstelaget hadde vunnet orienteringen! Det kan vi med hånden på hjertet si at bare Ragnhild fortjente, men vi klager ikke på det!                                                                                                  Vi suste gjennom teorioppgavene litt senere, skrev inn kongressang, tegnet fine tegninger, og smisket med dommerene. Dette resulterte i full pott, og konkurransens andre seier! Vi feiret med litt fyrstekakerester, før vi gjorde oss klar til høydepunktet: Hinderløype!

Etter ett hinder i hinderløypen svikter Synnøve sin ankel og hun ligger på bakken, elegant! Men med god lagmoral fikser vi alt, og vi fikk med oss alle tre over nesten alle hindrene! Ekstremt stolt over egen innsats innså vi at Synnøve ikke kom seg av flytebryggen på slutten av løypen med det første, så vi koste oss heller med litt sjokolade der ute.

Før vi skulle hjem gjensto bare premieutdeling, Fyrstelaget gjorde rent bord og vant hele tre diplomer! Teori, orientering og lagånd er altså jenter aller best på. I tillegg vant våre gode venner i Bålgård hele konkurransen og alt var flott og fantastisk. Totalt sett ble det sjetteplass, noe vi er hodt fornøyd med!

Etter en lengre fotoshoot var det på tide å pakke sekken og busse hjem igjen. Tusen takk til Jone og gjengen for en fantastisk 5-kamp! Vi håper mange blir inspirert av at noen så håpløse som oss kan gjøre det bra OG ha det kjekt, og blir med neste gang :)

Ufrivillig fyrstehjelpsmøte

Roverlagssesongen er godt i gang! Vi har rukket å lage nytt banner (og så drukne det på 5-kamp), ha vårt årlige Lars Monsen-møte (mer om det en annen gang), delta på RoverRebusRally med NSF, toppe haikeligaen for rovere, og mye mer. Forrige tirsdag var kakebaking og brettspill på halvårsplanen, men alt gikk ikke helt etter planen...

Ti kakeklare fyrster og fyrstinner stilte opp i Skjold kirke, og startet bakingen med strålende humør og høyt lydnivå. Selv om Ingelin ikke kom på møtet ble det glutenfrie cupcakes med frosting i fyrstelagsfarge på menyen. Røren ble klar for rekordtid, klok av skade satte vi ovnen 50 grader lavere enn det som var oppgitt i oppskriften, satt inn muffinsbrett og gikk for å spille kortskalle.

Siden ingen hadde med seg kortskalle fant vi heller på personer til hverandre, og gjettet oss frem til hvem vi var. Etter nærmere en time var tre brett med muffins klare, tre fyrster hadde tatt en tidlig kveld, og kun Marianne og Synnøve gjettet fortsatt på hvem de kunne være. Cupcakene ble pyntet med ekstremt turkis frosting, og Marianne slikket i seg frosting til hun ble blå i halve fjeset mens hun prøvde å finne ut at hun var Cookie Monster fra Sesam Stasjon. Vi fikk også gitt vekk en cupcake til en mann med glutenallergi-HURRA!

Etter at de siste hadde funnet ut hvem de var og nesten alle cupcakene var oppspist oppdaget vi et problem. Vi led nemlig av både fyrste- og andregrads frostingskader! Som de superspeiderne vi er skaffet vi oss kjapt oversikt over symptomene og forsøkte å behandle skadene.

Fyrsteordens frostingskader:
Symptomer: Overflatisk misfarging av hender og ansikt, samt tenner og tunge.
Behandling: Vann og såpe, tannkost og tannkrem

Andreordens frostingskader:
Symptomer: Kvalme, sterke angrende følelser, smerte i vitale organer som magesekken.
Behandling: Mye hvile, fosterstilling og trøstende ord

Vi har fremdeles ikke oversikt over mulige ettereffekter av skadene, og oppfordrer alle til å spise forsvarlig!

Over og ut, turkisfarget trut!

Grensesprengande roverleir

Det var en gang at de 6 fyrstinnene skulle på en grensesprengande roverleir på Gjermundnes. Med på laget hadde vi Ingelin den fagre, Eli den standhaftige, Amalie den gode, Anna den eventyrlystne , Ingeborg den tapre og østlendingen Synnøve.

Det første på programmet var bondnight og alle kledde seg opp i festlige gavanter:

Dagen etter var det globaldag, noe som innebar et globalløp. Som de sprekingene vi er, stilte vi alle opp til start som den mest energiske heiagjengen og coacher. Så store sportsentusiaster som vi er så stilte vi opp med sang og dans i tillegg til forfriskninger til deltagerne.

Globaldagen ble avsluttet på feiende flott vis med bortauksjonering av Daniels skjegg. Etter en hot budrunde var det Søndasslusene&co som fikk den æren å barbere det vekk for prisen av litt over 700kr.

Dagen etter sto vi alle tidlig opp, for endelig var det tid for haik. To av fyrstinnene, Ingeborg og Synnøve, stilte ivrig opp sammen med omtrent 60 andre rovere som iløpet av dagen skulle gå over romsdalseggen! 

Turen oppover viste seg å være svært bratt, men til slutt nådde vi toppen der vi både kunne ta det obligatoriske "Vi var her"-bildet og nyte den fantastiske utsikten!

Men topptur betyr ikke bare "smil til kamera", men også "detter man ned dersom en steller et bein her, og et der montro?". Plutselig befant østlendingen seg ytterst på fjellet med en fjellside på omkring 1000meter rett ned , og ikke lenge etter høres "du får ikke lov til å dø nå!" på klingede bergensk.

Heldigvis overlevde alle og vi var nå klare til å fortsette på turen. Men det skulle snart vise seg at det å gå ned til overnattingsplassen ikke var like enkelt som en skulle tro. Stien ble nå enda brattere og luftigere enn den vi hadde gått opp.

Etter et aldri så lite tidpress nådde vi fram til overnattingsplassen to minutter før fristen og var svært fornøyde med egen innsats. Etter en aldri så liten evaluering av værforholdene kom de to fyrstinnene fram til at de ikke prioriterte å sette opp fjellduken og bestemte seg heller for å sove under åpen himmel. Den ekstra tida ble heller brukt til å maule kakaopulver og finne noen snille turkamerater med gapahuk som vi kunne snylte litt plass av dersom det allikevel skulle komme noen dråper iløpet av natta.

Svært så fornøyde med egne værmeldingsegenskaper og fantastisk soveposeutsikt var det påtide og nok en gang pakke sekken, for å så ta fatt på siste etappe. Dette var å gå ned til Åndalsnes der vi til slutt skulle ta buss tilbake til Gjermundnes. Takketvære ankler av dobbel størrelse og midlertidige stier som nærmest innebar rappelering så ble også nedoverturen en utfordring, men vi utnyttet hele vårt foredringspotensiale og kom denne gangen fram hele 10 minutter før fristen. Dette var selvfølgelig til grunn til feiring, så de siste minuttene av haiken ble tilbragt med is i den strålende sola!

Etter et døgn på tur var det stor stemning for en rolig ettermiddag i teltet, men ikke lenge etter middag får vi beskjeden om at torneværet er så kraftig at leiren må evakueres. Dermed satte vi kursen mot gymsalen der det ble gjort klart til filmvisning. Et slitent, og denne gangen fulltalig, fyrstelag datt ned på tjukkasen og fikk til sin store glede vite at vi skulle se istid 4.

Litt for mange sveler senere fikk vi gladnyheten om at det nå var trygt å gå tilbake til leirområdet. Ivrig på litt varme gikk vi fra leirområde til leirområde på jakt etter et bål, og ikke lenge etter fant vi lykken. Glade og fornøyde slo vi oss ned med den fantastiske planen om å gå å legge oss når det slutta å regne. Men været spilte på lag med det punktet på leirfresen som krevde at vi skulle være våkne i 24 timer, dermed kom vi oss aldri tilbake til eget leirområde med telt og sovepose. Dette betø at starten på 3-kampen og volleyballturneringen ble gjennomført med få timer søvn og store mengder kaffe inkludert.

Iløpet av dagen fikk vi også tid til å lage et knippe praktfulle buttons:

 

På tross av at vi røk ut av volleyballturneringen etter første runde, så stilte fyrstelaget opp med et svært optimistisk fyrstelag til første gren av 3-kampen, nemmelig teorien. Da våre sportskunnskaper ikke er på det høyeste fant vi til slutt en strålende taktikk for å velge svaralternativ. Nemmelig stein-saks-papir! En metode som skulle vise seg å gi resultater ettersom vi i denne grenen endte på delt tredjeplass. I kledelig fyrstelagstil passet vi også på å utnytte hvert tilgjengelige sekund av tida. Da det var tjue minutter igjen var alle spørsmål besvart og vi var det eneste laget igjen. Hva gjør man da? Jo, da bruker man den resterende tida til å dekorere arkene. Dette var ekstra festlig ettersom vi hadde et fulltalig antall vakter som passet på oss hele tiden.

Neste dag var det tid for andre del av 3-kampoppgaven, nemmelig den praktiske. Denne gangen var oppgaven å lage en vannmølle, en oppgave vi tok på strak hånd.

Til slutt var det endelig tid for hinderløypa. Tradisjonen tro kledde vi oss opp med shorts over tightsen, gaffateipet skoene og stilte ivrige til start.

Utrolig nok klarte hele laget å gjennomføre hinderløypa uten andre skader enn blå armer, noe som selvfølgelig var godt nok grunnlag for et realt lagbilde!

Den siste kvelden ble fylt med et heidundranes leirbål, og for siste gang sang vi leirsangen.

Natta ble brukt til å gjennomføre de siste kravene til leirfresen, blant annet skrive et kjærlighetsbrev og skrive et dikt som innehold ordene rover, mygg, fjell og kake og tilslutt å skrive et kjærlighetsbrev. Ettersom Ingborg og Synnøve opptrådte som jukebox på karnevallet tidligere i leiren, så de på det som passende å gjøre om diktoppgaven til en sang. 

Dagen etter pakket vi sekkene, sa farvel til Gjermundnes, og snipp, snapp, snute, så var roverleireventyret ute!

Foto: Kaja Marie Leversund, Stine Løkstad, Robin Bergseth Vågeskar og Synnøve Bryde

Halvårsplan

Dato	Tema	Ansvarlig	Andakt
17/9	Bannermaling/sosialisering	Vanja	Synnøve
1/10	Lars Monsen-møte	Håvard U	Marianne
15/10	Spillkveld + kakebaking	Marianne	Amalie
29/10	Disneymøte med kostymer	Ragnhild (nøkkel)	Merete
12/11	Pepperkakehus+julesanger	Ingelin	Daniel M
26/11	Kafemøte	Amalie	Ingelin
10/12	Aking+snømann evt.strikkemøte	Synnøve	Håvard U

Som ansvarlig for et Fyrstelagsmøte er det din jobb å:

1.       Planlegge møtet

2.       Sende ut invitasjon på e-post og evt. Facebook

3.       Ta med det vi trenger for å gjennomføre møtet.

Det er god Fyrstelagskultur å gi beskjed om man kommer eller ikke når man får mail!

Vi har også løse planer om en get-together i romjulen, sannsynligvis i Vanja sin fine nye leilighet J

Kano(n) bra kanotur!!

Kanoturen var veldig vellykket, vi hadde super bra vær og dødsbra stemning. Vi padlet mye og koste oss masse. Oppmøte var bra med både aspiranter og rovere. 

Kakefest

Jeg vet at dere lesere lurer fælt på hva som skjedde da vi hadde roverlagsmøte på Smøråsen, men det må faktisk vente... For nå skal vi FEIRE!

I Fyrstelaget liker vi kake og sunne kropper!

For en stund siden var det VM i speiding i Kollevågen, og våre kjære aspiranter hadde alle med seg patruljer og skulle kjempe om tre verdifulle NM-plasser. For de som ikke er kjent med hvordan ting virker her i vestlandets hovedstad så er det slik at for å komme til NorgesMesterskapet i speiding må man først være blant de beste patruljene på VestlandsMesterskapet i speiding, altså VM.

Lørdag var været på topp og patruljene pionerte oppvaskstativ, løp orientering, løste teorioppgaver, lagde middag, vasket opp, og fant også litt tid til litt (mye) flørting med de andre deltakerne. Til vår store glede var Steinsvik på toppen av resultatlisten på slutten av dagen, med Birkeland hakk i hæl og Nordås litt lengre nede.



 På søndag var været satt i revers til rundløypen.


Det regnet sidelengs i et par fattige plussgrader, nesten alle patruljene måtte sende speidere i soveposene, og poengsummene regnet vekk fra arkene, som igjen klistret seg sammen. Undertegnede var postvakt på pioneering- og knuteposten, noe som skulle vise seg å bli en iskald utfordring både for patruljer og postmannskap. Regnbuksen var selvfølgelig lagt igjen hjemme siden det var så fint vær da jeg dro, og det tok ikke lang tid før buksen var så våt at det rant regn videre ned i støvlene.                                                                                                       



Fyrstelagspatruljene kom mot slutten av posten. Fingrene var for kalde til å stramme sisalen, for å bøye inn lillefingeren til speiderhilsen måtte man bruke to hender, og alt var veldig, veldig, veldig vått og kaldt! På tross av dette gikk det strålende med alle Fyrstelagsgruppene, og Birkeland presterte til og med å vinne posten. Med tanke på at lederen som hadde laget posten (og er Birkelandspeider) kun kunne to av knutene var dette særdeles imponerende!

Mens de fleste ble hentet så raskt som overhodet mulig ventet tapre Fyrstelagsrovere og -aspiranter på resultatene. Og til stor glede hadde Steinsvik vunnet, Birkeland tatt andreplassen, og Nordås femteplassen. Og Fyrstelaget hadde sikret seg alle tre NM-plassene!

Dette ble feiret med kake og mafia på forrige Fyrtelagsmøte mens vi sydde ferdig roverlagssofaene våre. Vi gleder oss enormt til å bli med patruljene våre når vi gjør det mye mindre bra på NM!

PS: En del av fyrstene og fyrstinnene har blitt russ denne måneden, men frykt ei! Vi holder på sunne verdier, høy på Jesus, og et fornuftig kroppsideal :D