torsdag 10. november 2011

Sykkeltur med Fyrstelaget...

... aka. Fyrstelagsjentene gjør ting de ikke kan (igjen).

Jeg vil starte dagens blogginnlegg med vårt favorittvers i bibelen, det står i Matteus 20:14-16 (Nynorskbibelen 78/85)

14 Ta ditt og gå! Men eg vil gje han som kom sist, like mykje som deg.15 Har eg ikkje lov å gjera med mitt som eg vil? Eller gjer det deg vondt å sjå at eg er god? 16 Såleis skal dei siste verta dei fyrste og dei fyrste dei siste.»


For det er vel ikke til å legge skjul på at i Fyrstelaget så har vi tidvis flere sister enn vi har fyrster. Men vi prøver vårt beste likevel. Så på en særdeles tåkete og mørk tirsdagskveld la vi ut på sykkeltur i Fana. Vanja på sin bror sin sykkel som det krever 15 min med tøying for å komme seg oppå, Eli med en sykkel med setet i høyde for en 8-åring og ikke minst Eirik som driver aktivt med sykling flere ganger i uken (og Daniel M og Helene som jeg ikke fant på noe å skrive om akkurat nå).

Vi la i vei på sykkelveien fra Skjold til Lagunen og det tok ikke lang tid før vi ble tatt igjen av en jogger i 60-årene, ja vi ble tatt igjen av en jogger mens vi var på sykkeltur... Men vi så på den lyse siden og noterte oss 2 haikeligapoeng siden han fulgte med oss en god del av turen.

Ellers kom sykkelegenskapene våre frem på flere vis, f.eks. når Eirik ledet veien og det plutselig var en kant ned og et lite hull etter fortauet. Eirik suser forbi, Daniel følger like etter, Eli kommer med et overrasket utrop, Vanja roper HJELPHJELPHJELP før Helene som sistekvinne skriker høyt og havner med et ben i grøften rett overfor en stor dam.

Alt i alt ble det likevel en fin (og veldig kald) tur som vi avsluttet på speiderloftet med kakao og boller.

Okei, greit! Vi skal ikke lure oss selv her, vi vet alle at dere bare skumleser gjennom teksten for å komme til det dristige bildet. Så derfor har jeg spart den første og beste historien til slutten av innlegget.

 Det hendte i de dager da Vanja var forsinket til roverlagsmøte fordi hun måtte hente sykkel hos sin mor etter jobb. Hun trakket av gårde så fort hun kunne langs kjente veier, Eli ringte og erfarent syklet Vanja videre med en hånd på rattet, en på telefonen og hodet andre steder enn langs veien. I det hun legger på ser hun at gangveien er borte for der bygger de bybane. I vill panikk smeller hun inn begge bremsene, flyr over styret, tar med seg sykkelen på en salto og deiser i den ene gjørmeflekken som finnes på en asfaltvei. Med følgende, drøye resultat (baksiden av mitt venstre kne altså):


Speiderhilsen Fyrstelaget

Ingen kommentarer: