Fyrstesommer 2012 - Del 3

Kretsleir sto for tur og gjennom uka var det totalt 12 fyrster innom:

Ibsen er Kul. Kul som en fugl!

Leiren startet med en introduksjon av sangene "Makten og Æren" og "Lord I lift your name on high". På tross av komplikasjoner angående melodien ble dette våre nye hitsanger den neste uka.

Nedenfor kommer noen av høydepunktene i tilfeldig rekkefølge:

Vi viste frem våre store muskler, som viste seg å være svært nyttig i trekampen.

Vi kledde oss for anledningen:

Birkeland knuste Nordås i KPK!

Vanja følte hun trengte et bad:

Smilefjes

Endastørre smilefjes

Markedsdag:

Trekamp (Den funket kanskje ikke perfekt, men pen, det var den!)

Smilefjes:

Flatterende jukebox:

Premier!

Brynhild Gyda Badeand er selvfølgelig med på tur:

Torokake i vannmelon (smaker fantastisk godt!)

Fortsatt godt:

Vi må jo passe på at det ikke finnes rester i bollen..

OSTEPOP I VANILJESAUS! (Ikke prøv å si at dette virker ekkelt, det er FANTASTISK)

Trekamp:

Leirens skitneste par...

Fyrstesøle 1

Fyrstesøle 2

Fyrstesøle 3

Fyrstesøle 4

Fyrstesøle 5

Fyrstesøle 6

Fyrstesøle 7

Bergens nye moteikoner

Skitur rundt leirområdet, skiene er hjemmelagde og har utrolig godt feste

Daniel auksjoneres bort til inntekt til Globalaksjonen

Hvordan flytte organisert, støvsugd, blankpolert og ryddig teltbagasje? 

Du drar ut innerteltet, flytter teltet, poserer flott, for å så dra bagasjen inn igjen!

Smilefjes

Leirslave, Smilefjes, inntrenger, hårfrisyre og frisør

Can you feel the looove tonight... 

Leirbålskappe

Strålende fornøyd med trekampresultatet!

Ville ikke gå rundt på første forsøk... Løsning: Tøm bøtta!

Størst vannmølle = best vannmølle

Outfit: Allværsjakke-Bergans. Ullgenser-Ullvang. Shorts-husker ikke, ups. Raggsokker-fra mamma. Crocs-Crocs. Desilitertermål-lånt fra Birkeland

Smilefjes:

Blomsterpike:

Supersøte...

Og superkule!!

Vannmelonsmil :-)

TrilleTralle:

Vekking av syvsover Marianne.. Gjett hvor hun er?!

Til informasjon så sov hun seg gjennom hele Trond Viggo spilt på full guffe.. Og, ja. Hun var rett vedsiden av høytaleren

Middelalderprinsesse! (Og kakao såklart)

Vaniljesausspising. Ja, dette er bordet vårt:

Ja, Malene spiser med sleiv!

Familieportrett/Spionasje på høyt nivå!

Vi sover vi, helt ærlig!

Bilder er tatt av Kine Nyhammer, Vanja Flatberg og Synnøve Bryde

Dersom det ønskes en mer utfyllende oppdatering om bl.a. speilrefleksspionasjen, trekampteorien, SyngeGjennomHeleSangbokOppgava eller 24 timer med leirbålskappe så er det bare å ringe så kan vi slå av en prat!

Pafler og kurs i posisjonering

God kveld blogglesere!

En tirsdag i det herrens år totusenogtolv samlet Fyrstelaget seg i en mørk kjeller i Skjold kirke. I naborommet befant SkjoldStock-komiteen seg så vi lukket så klart døren til dem så fort vi kunne. På planen sto vaffelsteking, vaffelspising og brettspillspilling. Vi dro på skattejakt gjennom hele kirken gjentatte ganger på jakt etter et vaffeljern som alle var sikker på de hadde sett "ett sted", men ingen visste hvor var. Til slutt endte vi opp med godt, gammeldags båljern fra Nordås, og en stekepanne til å steke pannevafler - eller pafler om du vil!


Vi skrudde på stekeovnen, smørte vaffeljernet, helte i røre og la det inn i ovnen! Etter halv steketid hadde smøret i vaffelen skilt seg fra resten og lå oppå vaffelen. I tillegg lå jernet skjeivt og vaffelen hadde sklidd ned til enden av vaffeljernet og lå i en halvsteikt klump. Etter full steketid hadde vi nå en helstekt klump der alt fettet på mystisk vis hadde trukket inn, ikke veldig appetittelig med andre ord.

Vi bestemte oss raskt for å steke opp resten av røren som pannekaker. Etterhvert innså vi at Schjelderu sin røre var i overkant smørrik, ettersom det lå fettlag utenpå alle paflene uten at vi smørte pannen mer enn en eneste gang! Etter et par timer med steking kom Steinsvik og forsynte seg og gikk igjen, men ingen får komme inn på et paffelmøte uten å få en grunding innføring i sitteposisjoner!

Vi hadde nemlig plassert oss i kjelleren fordi der er det bord og stoler man kan sitte i mens Vanja steker pafler. Men det hadde vært for kjedelig, nyt derfor følgende fotoserie om hvordan man skal sitte i et rom med stoler og bord:

På slutten av møtet var SkjoldStock sitt møte ferdig og de vi kjente kom inn for å si hei, og informerte oss om at alle i rommet visste utmerket godt hvor vaffeljernene var. Dagens lærdom: Det er lov å spørre ikke-speidere hvor ting er!

Neste møte er på tirsdag 30. november, da skal Daniel Midtbø ha andakt og vi skal lage pinnebrød i skogen!

Fuglene flyr, menneskene flykter og brannbilene er like rundt hjørnet!

God morgen blogglesere!

For et par tirsdager siden hadde Fyrstelaget singstarmøte, en god gammel roverlagstradisjon som jeg tipper ble innført etter at roverlaget slapp inn jentegrupper.

Vi møttes på Birkeland menighetshus hvor Vanja hadde leid inn ekstern hjelp i form av lillebroren sin Erik til å sette opp utstyret. Erik Liland er nemlig den eneste i roverlaget som har et snev av tekniske ferdigheter, og han har flyttet til Trondheim (vi savner deg!).

(Her skulle jeg sette inn en fantastisk kommentar om at begge de to tekniske menneskene våre heter Erik, og at de har bursdag på nesten samme dag og sånt, men så kom jeg ikke på noe.)

Etter at Erik hadde montert opp alt for så å komme seg ut av døren så fort som overhodet mulig, Ingeborg hadde vist oss noen fantastiske dansetrinn og Daniel hadde snakket litt om bestemora var vi klare til å hente ut våre indre stjerner.

For de som ikke er så kjent med hvordan Fyrstelaget fungerer vil vi nå forklare vårt noe uvanlige forhold til sangstemmer. I Fyrstelaget har vi en Fyrstelagskvartett hvor kun de fire med sangstemmer som virkelig utfyller hverandre kommer med. I kvartetten må det både lyd falskt, ustemt, surt, skingrende, taktløst og generelt grusomt ut. De i Fyrstelaget som faktisk kan synge fint blir sett ned på, bedt om å være stille sånn at resten av oss kan ha det kjekt, og på et tidspunkt forsøkt kvelt med sovepose. Likevel er det knallhard konkurranse om å være det beste singstarlaget på tross av at man ikke kan synge.

På denne kvelden var vi seks sangere som passet perfekt inn på tre nivåer:

Nivå 1 - Jeg synger sykt fint - Marianne og Ingeborg

Nivå 2 - Når jeg synger høres det virkelig ikke bra ut, men jeg treffer tonene godt nok til å gjøre det ok i singstar - Vanja og Ingelin(Fyrste)

Nivå 3 - Fuglene flyr, menneskene flykter, og snart kommer brannvesenet - Daniel og Daniel (Schjelderu)

Med en sanger fra hvert nivå dannet vi 2 lag og startet syngingen.

Høydepunkter fra kvelden inkluderer, men er ikke begrenset til:
Daniel og Schjelderu skal prøve å unngå at sangkvaliteten går ned på rødt nivå, og greier såvidt 1 min.

Vanja og Marianne får like mange poeng når de synger Waterloo (en sang som passer Mariannes stemme mye bedre enn Vanja sin), slår motstanderlaget, og Schjelderu nærmer seg fosterstilling på gulvet fordi han virkelig ikke kan fordra ABBA.

Ingeborg og Marianne synger mot hverandre på en ABBA-sang, førstemann til 5000 poeng, det er superjevnt hele veien, men Schjelderu blir aller gladest når de når 5000 poeng samtidig på linjen rett før refrenget (som han såklart hater).

Vi rundet av møtet med hjemmelaget fyrstekake og litt mer Ingeborgdans før vi pakket sammen så godt det lar seg gjøre uten en Erik og snudde nesen hjem.

Neste møte er 16. oktober (i morgen), da blir det spillmøte med VAFLER, og Marianne skal ha andakt!

Lommeturen høst 2012

Fire rovere i godt humør møttes på Nesttun terminal en småkald lørdag i starten av oktober, alle tanker om at man bør se normal ut når man forlater hjemmet var lagt igjen for lenge siden og de lekre 80-tallsanorakkene var funnet frem og stappet til bristepunktet med turutstyr. Etter en rask bybanetur og en svipptur innom Nordnes begynte vi å gå oppover Fløyen. Vi merket raskt at det å gå med to jakker, ullklær, soveposer pakket på kroppen, skjerf, lue og votter blir ganske varmt når du skal gå opp på et relativt bratt fjell. Vi trøstet oss med at det nok kom til å bli en iskald natt.

Vi kom oss opp til gapahuket Skomakerhiet på cirka en time og bestemte oss for å krype i soveposene mens vi fremdeles var varme og klokken nærmet seg ti. Vanja og Ingeborg fant frem soveposene, Birger snek seg til en plass sammen med Ingeborg i hennes pose mens en småsyk Vanja fant ut at å dele med Marianne bare ble for kaldt. Vi klumpet oss sammen på gapahukgulvet og gjorde vårt beste for å varme soveposeløse Marianne mens vi alle sammen prøvde å finne en posisjon som var enten småvarm eller behagelig.

Etter det som kjentes ut som verdens lengste natt fyllt med klaprende tenner og iskalde rovere kommer det fra Birger "Klokken er bare halv tre jo!", aldri har det vært så fristende å komme seg ut av soveposen og gå videre. Men det ble til slutt morgen og lyst nok til å gå på tur, tåken lå tykk over Fløyen og Vidden og regnbygene var hyppige. Er det noe vi har lært så er det at det aldri blir fint vær på lommetur! Marianne måtte kaste inn håndkleet ved Brushytten og traske hjemover mens Vanja og Birgeborg trakket opp mot Rundemanen.

Værforholdene vekslet mellom ekstrem tåke, nydelig høstopplett, sidelengs regn og utviklet seg til å bli kaldere, våtere og mer tåkete desto nærmere Ulriken vi kom. Etter ca fem timer ankom vi Ulriken, gjennomvåte, iskalde, gjørmete og i relativt lunkent humør. Heldigvis kunne vi glede oss over at Jostein skulle lage kakao til oss når vi kom frem til Sædalen, og at fem timer over Vidden på lommetur faktisk er en utrolig god tid! Så vi kvinnet oss opp, leste litt på kartet og travet nedover mot Nattlandsfjellet.

Etter en times gåtur kom vi endelig frem til et sted vi visste hvor var, riktignok var det ikke der vi hadde tenkt å være, men det var ikke så viktig. Vi dro oss gjennom stier som lignet mer på gjørmehull og over sleipe fjellknauser før vi omsider kom til en grusvei, med en benk, som faktisk gikk til Sædalen, og det hadde sluttet å regne! Kan det bli bedre? NEI! Vi plantet rumpene på benken, koste oss med litt nøtter, gledet oss til kakao og å komme frem til Sædalen.

Nå tenker den erfarne bloggleser at nå går det galt! Men det gjorde det faktisk ikke, vi fant veien på tredje forsøk, gikk forbi en veldig fristende lavvo med ovn som sto i skogen, gikk gjennom et boligfelt i Sædalen og dro oss opp til Kristoffer Robins lekehytte hvor Jostein ventet med kakao og vi kunne fyre i ovnen. Vi hadde gjennomført de tre milene vi trengte på turen og kunne legge oss ned på det supermyke teppet på gulvet og varme oss opp før vi skulle.... Ut og legge oss.

Vi koblet sammen soveposene og krøp oppi, på dette tispunktet var vi så slitne og trøtte at å ligge oppå hverandre, halvskvist og med fjeset ned mellom to raier var ganske så behagelig. Likevel var gleden stor når Birger annonserte at klokken var syv, vi kunne slutte å fryse og gå til bussen og dra hjem.

Alt i alt hadde vi en lærerik tur hvor vi lærte nøyaktig hvor nærme hverandre det er mulig å ligge i en sovepose. Værmeldingen for resten av uken er selvfølgelig sol og varme, men mens stuen fylles av lukten av tørkende fjellsko er jeg aller mest fornøyd med at vi gjennomførte!

Takk for turen flotte rovere, forhåpentligvis blir det sol neste gang!

Hvordan overleve på Lommetur

Lommetur, eller anojakketur er en tur hvor alt man trenger skal plasseres i lommer på klærne man har på seg, det er altså ikke lov til å ta med sekk! I KM-speidernes roverprogram inngår lommetur i jakkemerket "Villmark" og spesialistmerket "Mount Everest 8848".

Det aller viktigste for en god lommetur er god planlegging! For å ta "Villmark"-merket må man ha to overnattinger, og gå minst 30 km. Vår lommeturerfaring er at motbakker er ti ganger så tunge når du har forsiden av jakken din full av ting som hindrer deg i å løfte beina skikkelig opp. Altså er det lurt å legge turen på et relativt flatt sted, men samtidig vil du jo gjerne samle høydemeter til "Mount Everest"-merket. Vi har konkludert med at det beste er å gå på en vidde hvor man kan få unnagjort høydemeterne på kort tid og så tilbakelegge mange kilometer i relativt flatt terreng. Det er også viktig å legge turen til et område hvor man har mange muligheter for å fylle vann underveis.
Før høstens lommetur undersøkte vi også hvor det finnes ferdige gapahuker man kan sove i, muligheten til å sove tørt og noenlunde i ly er gull verdt på lommetur, og å lage sin egen gapahuk blir fort veldig tidkrevende . Hvis man har tro på tørt vær kan det lønne seg å legge overnattingene til en barskog slik at man kan samle grener til å sove på.

Når turløypen er klar gjelder det å planlegge hva du som enkeltperson skal ha med.
Å pakke vanntett er regel nummer en, spesielt hvis du bor i Bergen. De store anorakkene fra 80-tallet har strålende lommeplass, men trenger ofte en ny runde impregnering! Ellers er et lurt tips å ha på seg en tynn regnjakke under anorakken for å holde seg tørr på kroppen og det innerste kleslaget. Fjellsko er et godt skovalg nesten uansett hvilken tur du skal på, og en turbukse som er skikkelig vanntett (les: regnbukse eller skibukse) anbefales på det sterkeste. Ull som innerste lag er en nødvendighet på alle speiderturer, og spesielt lommetur siden den holder seg varm når den er våt, og gir deg den ekstra varmen du trenger på de lange nettene.

Det er utrolig viktig å få i seg nok mat og drikke på tur, og trikset her er å pakke flest mulig kalorier per volumenhet, samt mat som er helt vanntett og har god holdbarhet. Energibarer, loganbrød, nøtter og sjokolade hører hjemme på lommetur! Ta med en kopp, noen "rett i koppen"-poser og litt aluminiumsfolie som du kan lage en kjele av og varme vann i hvis dere greier å lage et bål. Ingenting er som å få i seg noe varmt til frokost etter en kald natt.

Når du har pakket mat og vannflaske er det på tide å tenke på varme og komfort. Hvis du får med deg en sovepose eller lakenpose i fleece/ull er det gull verdt på de lange, kalde nettene på harde, våte gapahukgulv. Fjellduk eller lignende isolerer godt mot vann og vind og kan brukes som nødgapahuk hvis det blir virkelig dårlig vær. Et godt tips er å gå samarbeide med andre, finn noen å dele fjellduk med og husk at en dobbel sovepose har plass til tre, og at andre mennesker er den beste varmekilden du kan ha med deg på tur.

Andre ting som er nyttig å ha med er kniv og vanntette fyrstikker, kart og kompass, ekstra plastposer til de våte skoene, ekstra sokker og ekstra ullundertøy. Og selvfølgelig masse godt humør og positiv innstilling!

Vi vil gjerne høre om deres erfaringer med lommetur i kommentarfeltet, det er garantert noen triks vi ikke har lært oss enda!